Rettskrivingsquiz

I kveld har jeg vært hektet på Klarspråk sin rettskrivingsquiz. Så lett, men samtidig så vanskelig! Jeg har karret meg inn på sisteplass på lista over tidenes beste, med 13151 poeng. Nå må dere prøve å slå meg!

Jeg har lært noen ting i løpet av kvelden også. For eksempel at det heter håndverker og ikke håndtverker.

Morsomme ting vi har i kroppen 3: testikkel.

Jeg visste ikke at jeg for lengst burde lurt på hva som er opprinnelsen til ordet testikkel. Det kommer fra latin (selvsagt) og betyr vitne. Ord fra latin er jo alltid morsomme i seg selv. Men det stopper ikke her. Jeg siterer Utposten (blad for allmenn- og samfunnsmedisin):

*
Når en mann avgav et vitneutsagn i en viktig sak i antikken, la han naturlig nok ikke hendene på Bibelen. Han stakk derimot ganske enkelt hendene ned i buksa (fortrinnsvis, men ikke alltid i sin egen!), grep resolutt fatt i testiklene og sverget så sin ed.
*

Så vet vi det! Takk til Marte for tips.

Tabbe and dårlig.

Gilde klistret nylig opp følgende reklame på t-banestasjoner i Oslo:

Dette er altså reklame for “kjøttdeig av 100 % storfekjøtt, 30 % mindre fett og 0 % salt and vann”.

Mange, SVÆRE reklameplakater med den fantastiske feilen “salt and vann”. Det som skjedde, var visstnok at reklamebyrået sendte feil fil til trykkeriet. Men jeg skjønner ikke hvorfor det noen gang sto et engelsk ord i noen som helst av filene til reklamebyrået. Rart.

Jeg synes forøvrig reklamen er dårlig, engelsk eller ei. De sier at det er kjøttdeig av 100 % storfekjøtt. Greit nok. Så sier de at det er 30 % mindre fett. Mindre enn i hva? Dette er 100 % storfekjøtt. Har de fjernet noe av fettet fra vanlig, rent, storfekjøtt? I så fall må vel påstanden om at det er 100 % storfekjøtt i denne kjøttdeigen bestrides. Det må være mer.

Det høres dessuten snålt ut at dette er kjøttdeig “av 30 % mindre fett”. Kjøttdeigen kan inneholde 30 % mindre fett, men den kan ikke være “av 30 % mindre fett”. Det blir også noe snodig med kjøttdeig “av 0 % salt og vann”. Kjøttdeigen kan ikke være av noe som ikke er tilstede i den.

Alt i alt: Reklameblemme.

PS. Takk til Kristine for tips.

Robåter er intelligente dyr.

Aftenposten Innsikt, september 2011: “Verdens største produsent av datautstyr har ikke klart å forhindre at arbeiderne deres tar sine egne liv. Derfor erstatter de dem nå med robåter”.

 

Det var da voldsomt så mange skrivefeil det var i Gjenferd (sier jeg med hviskende stemme)

Urk…jeg vil nødig si noe stygt om Jo Nesbø og/eller ♥Harry Hole-bøkene♥. Men jeg synes noen bør bemerke de mange skrivefeilene i Gjenferd. Jeg ble ordentlig skuffa, må jeg si. I de første åtte bøkene var det knapt en eneste feil. Jo Nesbø er min språkgud, min skrivestilgud, min forfattergud. Gjenferd ga meg inntrykk av å være hastverksarbeid (beklager, beklager at jeg bruker dette ordet i samme avsnitt som navnet Jo Nesbø). Jeg klamrer meg til håpet om at dette handler om dårlig korrekturarbeid fra forlaget (det meste var små trykkfeil, med unntak av en, stor, forferdelig synlig orddelingsfeil). Det gjør det i så fall litt bedre, men ikke mye, for det kunne og burde vært unngått. Som i de andre, PERFEKTE bøkene om ♥Harry Hole♥.

Rett etter at jeg hadde lest Gjenferd, leste jeg forøvrig Mofongo av Cecilia Samartin. Himmel og hav. Hoppet mellom de to bøkene er det største gapet i språklig kvalitet jeg har vært borti. Hjernen min brukte 89 sider (eller hva det var) på å kalibrere seg (ned altså, for Gjenferd er jo skrevet i fantastisk Nesbø-stil, til tross for det nevnte småfeilproblemet). Jeg kom meg gjennom Mofongo, men jeg er usikker på om det var med åpne eller lukkede øyne.

Dansk er tæske-sjovt. Tror jeg.

Jeg er simpelthen nødt til å lenke til denne artikkelen som lister opp 25 tæske-sjove lægejournaler. Bare det å komme over et ord som “tæske-sjovt” er jo et språklig høydepunkt av dimensjoner. En ekstra bonus er det at den nevnte artikkelen er så utrolig morsom. Nå tenker jeg ikke først og fremst på de 25 eksemplene på legespråklige blemmer de har listet opp. Joda, de er morsomme de, men ikke SÅ morsomme, da. Jeg synes heller vi skal trekke fram den fantastiske ingressen i artikkelen. La meg sitere: “Der er ingen grænser for, hvor dumt, men sjovt danske læger kan skrive, når de udarbejder lægejournaler. Det er lige før, det grænser til det dumme.” For det første må jeg le hver gang jeg møter på et komma. Er de ikke utrolig malplassert? For det andre synes jeg det er så artig at en som presterer å skrive en slik ingress gjør narr av noe andre har skrevet. Og for det tredje – er det bare meg, eller sier han/hun først at det ikke er grenser for hvor dumt danske leger kan skrive, for så i neste setning å si at det er like før det grenser til det dumme? Det går helt i surr i hodet mitt.

Så var det dette “tæske-sjovt”, da. Jeg tenkte jeg måtte finne ut hva det egentlig betyr. Sjovt betyr jo gøy/morsomt. Wiktionary sier at tæske betyr “to beat mercilessly” og at danske synonymer er “banke” eller “tæve”. Ok, så det betyr å banke. Det stemmer forsåvidt med denne artikkelen, som sier at det er gøy å “tæske løs på russerne”. I denne artikkelen, derimot, står det at et nytt nettverk “giver kultur-tæsk til teenagere”. Javel. Kultur-tæsk? Ifølge artikkelen skal nettverket hjelpe “unge teenagere ind i kulturens verden”. Jeg ser ikke helt hvordan man skal kunne oppnå dette ved hjelp av kulturbank.

Jeg prøver å søke etter “tæske-sjovt” på nettet, men blir ikke noe særlig klokere på hva det betyr. Altså, jeg skjønner det vel på sett og vis. Men jeg klarer ikke å definere det, og finner heller ingen definisjon noe sted. Men et morsomt ord, det er det.

Å velge mellom det ene eller det andre

– Du kan velge mellom blåbær eller jordbær.
– OK, da velger jeg mellom blåbær.

Dette er ikke en vits. Det er et eksempel på hvorfor det er lurt å bruke uttrykket “å velge mellom det ene og det andre” på riktig måte. Det er fort gjort å bytte ut ordet “og” med ordet “eller” i dette uttrykket. Man blander nok med et annet uttrykk: “Du kan velge blåbær eller jordbær”.

Per Egil Hegge

På nettsiden Godt språk står det: “For bedrifter kan dårlig språk koste dyrt”. Blant annet. Denne setningen er en del av en lengre tekst jeg siterte her en dag. En kollega, som hørte meg sitere dette, reagerte på uttrykket “koste dyrt”. Han reagerte såpass at han ville spørre ♥Per Egil Hegge♥ om dette uttrykket faktisk finnes. Ting kan koste “mye”, men kan noe koste “dyrt”? Det lurte kollegaen min på. Så han sendte rett og slett bare en mail til ♥Per Egil Hegge♥. Visste dere at det går an å bare sende mail til ♥Per Egil Hegge♥? Jeg kjenner jo til språkspalten hans. Jeg visste også at hvem som helst kan sende inn spørsmål som han kanskje, muligens besvarer i denne spalten. Men at man bare kan maile ham…Det hadde jeg altså ikke fått med meg. Og jeg som har drevet og sendt alle mine undrende mailer til Språkrådet.

Hva ♥Per Egil Hegge♥ svarte kollegaen min? Han svarte at “koste dyrt” er et fast uttrykk (hvor ulogisk det enn måtte være) og at det kan brukes slik som et er gjort på nettsiden Godt språk.

Morsomme ting vi har i kroppen 2: caput.

Åh, latin er så morsomt. Det er nesten som nederlandsk, som høres ut som om noen bare tullet da de fant det på. Alle som har tatt fly fra Schiphol har vel lagt merke til at boarding heter instappen på nederlandsk? Veldig moro! Det er definitivt det morsomste nederlandske ordet jeg har hørt, men det finnes mange “gode nummer to”-ere.

Men ting vi har i kroppen, ja. Eller på. Caput, for eksempel. Caput er latin, og betyr hode. Av alle ting de kunne kalt hodet, kunne de vel valgt noe som høres litt mer ut som noe som virker?

Morsomme ting vi har i kroppen 1: dendritten.

Jeg har funnet ut at vi må le litt av de morsomme navnene på ting i kroppen vår. Jeg tenkte vi kunne begynne med dendritten. Nå heter det vel strengt tatt dendritt i ubestemt form, entall, men det er jo så mye morsommere å si dendritten. Hva er dendritten? Vi har flere dendritter. Ganske mange, faktisk. Jeg siterer Wikipedia:

*
Dendritt er utløpere av nervecellene. En nervecelle kan ha opp til 20 dendritter, hver dendritt kan ha flere grener og hver gren kan ha flere synapser som sender signaler til andre nerveceller og mottar signaler tilbake.
*

Sånn var det med den saken. Jeg kommer snart tilbake med andre, morsomme kroppsord.