Hæ?

Nå har forskere funnet ut at det er ett ord som finnes i nesten alle språk: «Hæ?»

Det betyr både at det finnes et ord med denne spesielle betydningen i nesten alle språk og at dette ordet høres omtrent likt ut i nesten alle språk.

Forskningen omtales kort hos side2.no. Der har de også en liten videosnutt som viser hvordan «hæ?» uttales i ulike land. En lang versjon av forskningen kan du lese om her. Forskerne har vært grundige, som forskere skal være. De argumenterer både for at «hæ?» er universelt og for at «hæ?» faktisk er et ord. Det er ikke gitt, nemlig. Noen av kriteriene for at et ord skal være et ord og ikke bare en lyd, er at vi er avhengige av det i kommunikasjonen oss imellom og at det må læres, ifølge side2.no.

Fjellfallflaks

Bergens Tidende skriver i dag om Filip som var på fjelltur, falt utfor en skrent og raste 400 meter nedover.

Ifølge Filip selv var han ikke bare heldig, men faktisk veldig, veldig heldig. Hm, ham om det.

Utdannelse innen heltid

Marte-kusine har tatt dette fantastiske bildet:

IMG_1723

Hudpleieakademiet har de siste 20 årene levert solid utdannelse innen hudpleie, spa og kroppsterapi. Greit nok. Hudpleieakademiet har de siste 20 årene levert solid utdannelse innen hudspesialisering for apoteket. Ikke fullt så greit. Utdannelse innen spesialisering har jeg aldri hørt om, hverken når det gjelder hud eller noe annet. Litt snålt er det også at det er for apoteket. Tar apoteker utdannelse innen spesialisering? Til slutt sier Hudpleieakademiet at de siste 20 årene har de levert solid utdannelse innen heltid og deltidsundervisning. Utdannelse innen heltid? Utdannelse innen deltidsundervisning? Tja. Jeg skulle forsåvidt gjerne visst mer både om heltid og om deltidsundervisning. Jeg kan ikke noe særlig om noen av delene.

Takk til Marte-kusine for det flotte bildet!

Kom igjen, ketchup!

Er det bare jeg som ikke har skjønt før nå, i godt voksen alder, at vitsen om de to tomatene som går over veien er veldig mye morsommere på engelsk enn på norsk? Eller, veldig mye morsommere er kanskje ikke helt riktig, men den har i hvert fall et poeng ekstra. En kollega forklarte meg det hele ved å fortelle vitsen på engelsk:

«Two tomatoes were crossing a road when one of them got hit by a truck. The other said, come on, catch up.»

Catch up altså veldig likt ketchup. Dette er et morsomt poeng på engelsk. Etter at jeg fikk vite dette, har jeg spurt meg selv om vitsen egentlig er noe morsom på norsk (jeg mener, jeg lo ganske mye av den da jeg var barn). Og er det i det hele tatt en vits uten det poenget?

Emneknagg

I dag lærte jeg et nytt ord: emneknagg. Det finnes egentlig ikke i ordboka ennå, men det er Språkrådet sitt forslag til norsk variant av ordet hashtag. Hvis du lurer på hva en hashtag er, kan du for eksempel lese om det her. Mange i Norge kaller hashtag for skigard, men forslaget fra Språkrådet er altså emneknagg. Så vet vi det. Bruk det den som vil.

Flaks i trafikken

Det har vært mange glatte dager denne vinteren, og jeg har lest om utrolig mange mennesker som har hatt flaks i trafikken. Romerikes blad kan i dag igjen fortelle om heldige bilister – denne gangen en mor og tre barn i en bil som rullet rundt og landet på taket. Ifølge avisen er det «ingen tvil om at de har hatt flaks».

Heldiggrisene!

OLYMPIA Restaurant & Bar

Finn fem feil. Nei, jeg mener finn fem rett.

20130111_165508

Morsomme ting vi har i kroppen 5: hystera

Hystera er gresk, betyr livmor og er opphavet til ordet hysteri. Ifølge artikkelen Livmor på vandring trodde de i antikken at om kvinner ikke fikk barn, kunne livmoren gå berserk og angripe kroppen. De siterer Platon:

”Ved å vandre over alt gjennom kroppen og stenge for pustekanalene og hindre åndedrettet, styrter den kroppen uti den ytterste mangel og alle slags sykdommer, helt til begjæret og kjærligheten mellom mann og kvinne bringer alt på plass igjen.”

Livmoren fikk med andre ord ikke den samme respekten på den tida som testiklene. Store norske leksikon skriver også om begrepet hysteri:

«Hysteri, eldre medisinsk begrep som ble brukt for å beskrive dramatiske atferdsmessige reaksjoner eller kroppsplager, ofte forbundet med sterke, synlige og tilsynelatende ukontrollerbare følelser. I antikken mente man at det bare var kvinner som reagerte slik.»

Jeg føler at jeg bør bli fornærmet. Siden jeg er kvinne, altså. Heldigvis har vi, ifølge det samme leksikonet, kommet til fornuft i dag:

«Hysteri, hysterisk nevrose og hysterisk personlighetsforstyrrelse er nå fjernet fra offisiell internasjonal diagnostikk i erkjennelsen av at slike reaksjonsmønstre og væremåter kan forekomme både hos kvinner og menn.»

Puh!

Hvordan var dette med flaks igjen?

Lest i Romerikes blad en glatt høstdag:

«For en nesbu (57) og sønnen (21) endte kjøreturen på dramatisk vis da bilen de satt i havnet utenfor veien, rullet rundt flere ganger og til slutt lå på én meters dyp i elva Sagstuåa med hjulene opp.

– Vi var kjempeheldige!, sa 57-åringen til Romerikes Blad fra Kongsvinger sykehus i går kveld.»

Tja.

Chips

Jeg har lagt merke til at en overvekt av folk fra Vestlandet og Sørlandet uttaler ordet «chips» med kj-lyd i starten. Dette er noe uvant for meg, siden jeg og de fleste på Østlandet uttaler det med tsj-lyd, altså tilnærmet slik som det uttales på engelsk. Jeg er svært nysgjerrig på hvordan det har seg at dette ordet har fått kj-lyd i noen dialekter, så jeg bestemte meg for å undersøke saken. Hva er da mer naturlig enn å høre med Språkrådet? Her er hva de svarte på henvendelsen min:

*

Det kan være vanskelig å gi en god forklaring på hvorfor språklige fenomener arter seg som de gjør, i dette tilfellet hvorfor det er ulik uttale i ulke deler av landet.

Hvis observasjonene dine er riktige, uttales altså det engelske lånordet ”chips” med kj-lyd på Sørlandet og Vestlandet og med tsj-lyd på Østlandet.

Det er tenkelig, men ikke sikkert, at dette har sammenheng med at forbindelsen av s og j (i ord som ”sjelden”eller ”sjø”) uttales mer som to separate lyder (/s-j/) de fleste steder på Sørlandet og Vestlandet enn tilfellet er i østnorsk og nordnorsk, der forbindelsen har smeltet sammen til  én lyd, av den typen lyd som gjerne kalles ”tjukk” (omtrent som i tysk ”sch”).

I det norske lydsystemet forekommer normalt ikke tsj-lyden forrest i tradisjonelle ord (såkalte arveord). Når språket tar opp et lånord som begynner med denne lyden, må lånordet tilpasses, og det kan tenkes at tilpasningen skjer på ulikt vis i talemålet i ulike deler av landet. Det kan være nettopp denne forskjellen i tilpasning du har lagt merke til.

Hvis du er spesielt interessert i spørsmål som dette, kan du sikkert ta kontakt med en fonetikkspesialist på et av universitetene våre og få utdypende eller sikrere svar.

*

Jeg prøvde selvsagt å ta kontakt med en fonetikkspesialist. Jeg har ikke fått svar ennå. Skuffende. Jeg får se om jeg tør prøve en annen snart.